Økonomi handler om å fordele ressurser i samfunnet på en mest mulig riktig og effektiv måte. Nettverksøkonomi, på en annen side, handler om å fordele ressursene i ett nettverk. Det er som regel snakk om ressurser med forskjellige former for eksterne effekter (som også kalles eksternaliteter). Eksternaliteter er kostnader og gevinster ved produksjon eller forbruk som ikke belastes produsenten. De oppstår når også andre enn dem som er direkte involvert i transaksjonen blir direkte eller indirekte berørt.
Positive og negative eksterne effekter
Eksempler på positive eksterne effekter kan være at ett firma som f.eks. Telenor bygger ut fibernett i området. Dette fører til at flere kan få hurtig internett og det blir enklere å surfe samtidig som Telenor får flere kunder. Når den Norske kronen synker gir dette en positiv ekstern effekt for alle firmaer som driver med import, men for de som driver med eksport blir det en negativ ekstern effekt. Dette er fordi det blir billigere for importbransjen, men dyrere for eksportbransjen. Dette er ett godt eksempel på en effekt som både kan være positiv og negativ, avhengig av hvilken bedrift det er snakk om. Transportkostnader er også ett eksempel på positiv ekstern effekt. Det har aldri hvert så billig å frakte varer på tvers av landegrenser som det er i dag. Dette kommer av at vi har større fraktskip og bedre fly. Dette er en ekstern positiv effekt for transportbransjen, men det kan føre til mer forurensning, som er en negativ effekt for miljøet.
Påvirkning
Slike eksternaliteter som er nevnt over her kan føre til markedsfeil. Når en bedrift påfører andre bedrifter negative eksternaliteter så kan myndighetene påvirke dette ved å pålegge de høyere skatter eller avgifter. Det er derfor det for eksempel er så dyrt å kjøpe bil i Norge; det forurenser mye. Dette kan gå begge veier. For bedrifter som bidrar positivt til samfunnet kan få ekstra inntekter eller subsidierer for den inntekten de kanskje taper på å bidra positivt. Papiraviser får for eksempel en viss sum fra staten for å holde driften gående. Aviser er positivt for samfunnet og bidrar til at folket holder seg opplyst og reflekter over nyhetsbildet. Så kan man jo lure litt på om ikke nettverkeksternaliteter og nettverkseffekter er litt det samme? Ja, det er det, men det er en liten forskjell som er viktig å huske på. Når det er snakk om nettverkeksternaliteter så oppstår det en fordel for andre brukere bare jeg er medlem i nettverket, men for at det skal betegnes som en nettverkseffekt må de andre brukerne nyte godt av at jeg er aktiv og bidrar med noe i nettets delingskultur.
Nettverkeffekter
Det vi ser i det moderne samfunnet er at digitale tjenester oppnår mye lettere nettverkseffekt, enn fysiske produkter og tjenester. Det er flere forskjellige grunner til det. Når en bedrift har lave transaksjonskostnader kaller vi det for at det er lite friksjon i økonomien. Det er flere grunner til at en bedrift kan ha lavere friksjon enn andre. Det er en ny måte å koordinere arbeidet til bedriften, det er ofte svært liten eller ingen begrensninger på kapasiteten og en annen kommunikasjonsmodell for å markedsføre arbeidet. I teorien burde det være billigere å outsource arbeidet til en ekstern bedrift enn å ansette en egen person til å gjøre jobben, men man ser ofte at det heller lønner seg å ansette. Dette er på grunn av at det er liten friksjon i økonomien. Nå skal vi ta en nærmere titt på de utløsende årsakene til hvorfor friksjonen er mindre i digitale bedrifter.
Koordinering
Koordineringskostnader i vanlige bedrifter er knyttet til å ansette folk, fordele folk på riktige avdelinger osv. Det finner flere forskjellige måter å koordinere arbeidsoppgaver på som for eksempel sekvensiell, verdiverksted og gjennom nettverk. Med det digitale samfunnet har det oppstått nye måter å koordinere arbeidet på, og stadig flere velger å koordinere oppgaver gjennom nettverk. Denne nye måten å koordinere på gjør at vi får lavere transaksjons- og koordineringskostnader i bedriften og kan forvalte utgiftene annerledes.
Globale kommunikasjonsmodeller
Det er vanlig å ha kommunikasjonsmodeller for hvordan man skal markedsføre produktene sine basert på målgruppe, geografisk område, alder osv. Det blir derimot litt annerledes når man skal markedsføre ett digitalt produkt. Man må fremdeles tenke målgruppe, alder, kjønn osv. men mottakerne er en mye større del da hele verden har internett og kan motta budskapet. La oss tenke oss ett produkt som skal selges både fysisk og digitalt. Produktet har samme målgruppe i begge tilfellene, men siden hele verden har tilgang til internett er det flere som kommer til å være i kontakt eller se reklamen din for det digitale produktet. Vi må tilpasse de gamle kommunikasjonsmodellene til det nye digitale samfunnet. Gode, velutviklede kommunikasjonsmodeller bidrar til mer oppmerksomhet og feedback rundt produktet ditt og kan dra i gang en nettverkseffekt.
Metcalfes lov
Denne loven er svært likt beskrevet som nettverkseffekter. Jo flere som har en telefon, jo flere kan ringe hverandre og jo flere drar nytte av at flere har telefoner. Metcalfes lov er derimot litt mer presis.
«Metcalfes lov kommunikasjonssystem vokser proporsjonalt med kvadratet på antallet av brukere av systemet (N²), eller mer presist med raten»
Kilde: wikipedia
Internett er ett perfekt eksempel på dette. Internett er globalt, og jo flere som har det, jo mer øker nytteverdien av det. Når internett var helt nytt ble det spådd at det bare kom til å være en døgnflue som kom til å forsvinne raskt og alle kom til å glemme alt om det. Slik ble det ikke, nettopp fordi verdien av det økte betraktelig mye mer enn man regnet med, eller mer nøyaktig; internett vokste proporsjonalt med kvadratet på antall av brukerne. Derfor ble internett mye større enn hva vi egentlig forstilte oss. Metcalfes lov beskriver også ett par ting om digital økonomi. Verdien til ett digitalt produkt stiger dramatisk med utbredelse og innsats, og det vil si at jo flere som bruker teknologien som er underlagt denne typen lovmessighet, jo enklere vil den kunne tiltrekke seg flere.
Stimulering av selvforsterkende vekst
Selvforsterkende vekst oppstår i ett samarbeid med flere ulike mekanismer og metoder. Vi skal se litt nærmere på de forskjellige metodene og mekanismene i dette avsnittet. Først skal vi se på teorien om increasing returns. Denne metoden sier at det ikke er noe nullpunktskostnader for ett digitalt produkt, derfor kan inntekten bare øke uten at man taper penger på det. Det er ingen faste eller variable kostnader som skal stoppe veksten i å være lønnsom. Lønnsomheten øker i takt med hvor stort nettverket er, og da er det flere og flere som tilbyr tjenesten gratis. Som f.eks. Facebook, Youtube, etc. Her kommer Freemuim inn i bildet. Dette går ut på at en versjon av tjenesten er gratis, men for å få flere fordeler kan man betale for en bedre versjon. Veldig mye brukt på app markedet. Så har vi Metcalfes lov som vi nettopp har snakket om. Det lønner seg mer å være i store enn små nettverk.
Så ved hjelp av disse metodene kan man stimulere veksten i sin egen bedrift. Ta for eksempel App-store. Apple har her benyttet seg av at alle som har en iPhone kan gå inn å kjøpe apper, eller laste ned apper gratis. App-store har blitt veldig populært og har vokst seg utrolig stort. Apple har her brukt en kombinasjon av effekter: de har increasing returns. De tjener bare mer penger, jo flere som handler. De har brukt Freemuim; man kan som regel laste ned en gratisversjon av appen med reklame, eller betale for appen med reklame. Også har de utnyttet Metcalfes lov. Uten det høye antallet iPhoner som har blitt solgt når iPhone kom ut på markedet kunne ikke app-store ha vokst seg så stort som det er i dag.
Største nettverket i verden startet med ett nettverk for ett universitet.
Det er såklart snakk om Facebook. Hvem har vel ikke vært på kino og sett filmen om den utrolige historien om Facebook og Mark Zuckerberg som grunnla det hele. Det hele startet med at Mark hadde lyst til å skape ett nettverk for skolen han gikk på som studentene kunne ta i bruk og kommunisere med hverandre. Fra dette vokste det helt utrolig mye. Facebook ble mer og mer globalt, og nå er det ett av verdens største sosiale nettverk. I September 2013 opplyst Facebook at de hadde passert 1,1 milliarder aktive brukere. Veksten begynner nå å flate mer ut, da det ikke er så mange å ta av lenger. Til og med foreldrene mine, som tidligere var veldig skeptisk til Facebook har også skaffet seg egen bruker. Det er ikke mange jeg kjenner som ikke har Facebook, bortsett fra besteforeldrene mine.
Facebook tar over for MySpace
Helt frem til 2008 er var MySpace det største sosiale nettverket tilgjengelig. Når Facebook kom på markedet ble det en sterk konkurrent til MySpace. En liten stund så det ut som Facebook og MySpace skulle holde seg omtrent like store, men da endret Facebook strategien sin. De gikk fra en helt lukket plattform til en helt åpen. Dette gjorde at veksten av Facebook omtrent eksploderte, og fikk en vekst noen har sett maken til før. Brukerne på MySpace gikk gravis nedover og de fleste nøyde seg med kun Facebook som sosialt nettverk. Facebook er fremdeles en gratis tjeneste, men de tjener mest penger på sponsorer og annonser, og noe fra spill.
Programtillegg
Sosiale programtillegg er en måte å tilpasse dine sosiale opplever som andre utviklere eller nettsider kan benytte seg av. På denne måten kan du dele ting og opplevelser utenfor Facebook på din egen vegg. Du kan for eksempel dele en spotify liste du har laget med vennene dine, eller en nyhetsartikkel du leste på VG i går. Eksempler på de vanligste programtilleggene er liker-knappen, dele-knappen og kommentarboksen. Det første programtillegget som ble utviklet for Facebook vokste fra 1200 brukere til over en million på en snau uke. Dette er ett veldig godt eksempel på selvforsterkende vekst.
Hvorfor Facebook?
Så hva kommer det egentlig av at Facebook i dag er det største sosiale nettverket? Er det noe grunn til dette eller er det bare helt tilfeldig? Selvfølgelig er det en grunn til veksten. Det hele startet som nevnt tidligere rundt 2007/2008 når Facebook åpnet plattformen sin. Det var en helt ny måte å tenke på. Hadde man profil på MySpace kunne man sende hverandre meldinger og besøke hverandres profiler, men man hadde ikke en felles plattform hvor man delte ting med alle vennene sine. Dette var helt nytt. Dette ble mer og mer populært så Facebook fortsatte å vokse. Facebook kunne by på alt MySpace bydde på, og enda litt til. De fortsatte utviklingen med å lage programtillegg som tredjeparter kunne integrere med Facebookmodellen. Dette var også en helt ny måte å tenke på, og Facebook fikk enda flere samarbeidspartnere som hjalp til med å spre budskapet. Nå er det slik at man kan velge å logge inn med Facebook i stedet for en ekstern egenlagd bruker omtrent over alt. På samme tid som Facebook gjorde alle disse endringene opplevde MySpace ustabilitet på sin server og siden var ofte nede og de slet med mye forskjellige buggs i systemet. Dette, i tillegg til dårlig omtale for manglende spamfilter, gjorde at flere gikk over til Facebook som hadde en mer seriøs nettside med mindre feil og «renere» layout. Alt dette gjorde at Facebook kunne utvide kundegruppen sin til både brukere og andre samarbeidspartnere, og at de virket mer presentable og seriøse enn MySpace. Ha i bakhodet det vi har snakket om tidligere; effekten av Metcalfes lov «nytten av å være en del av et stort nettverk er relativt større enn å være en del av små nettverk»
Kilder:
http://adagio2.bloggnorge.com/2013/12/02/konsekvenser-av-nettverkseffekter/
http://stammen.no/blogging/hvordan-skrive-et-godt-blogginnlegg
http://hanspetter.info/2012/11/slik-skriver-du-den-perfekte-bloggposten/
https://canvas.bibsys.no/courses/21/wiki/nettverkseffekter-og-increasing-returns,
http://alexmoen.wordpress.com/2012/10/01/nettverkseffekter-og-deling/
Therese Marie Hagen 
Pingback: alexandersos6501